Et testament kan styre deler av arven utover arveloven.

 

Arvelovens automatiske ordning passer ikke for alle, og derfor kan det være nyttig å opprette testament. Men man må være klar over at arveloven setter en del begrensninger i hva et testamente kan bestemme. Det kan være mange grunner til at man ønsker å planlegge arven, og det er derfor viktig å ha klart for seg hva man ønsker å oppnå, og også hvilke andre virkninger planleggingen innebærer.  

Skiftet bo eller uskiftet bo 

På grunn av arveavgiften er det mange som ønsker å foreta utdelinger til sine arvinger mens man lever. Dette kan i mange tilfeller redusere arveavgiften betydelig, men det er en del fallgruver man må passe seg for.  

Skatteetaten kan i noen tilfeller foreta gjennomskjæring, en overføring gjennomført mens man lever kan også bli reversert på grunn av at den anses som en dødsdisposisjon (at disposisjonen ikke får virkning før vedkommendes bortgang). 

Utdelinger fra uskiftebo til en eller noen få av arvingene er også eksempler på saker som skaper problemer for arvinger.

Når noen er død skal det gjennomføres et dødsboskifte. De fleste slike skifter gjøres privat, og arvingene står selv for gjennomføringen. En slik sak er imidlertid ofte ganske omfattende, man må forholde seg til spesielle skatteregler, regler om arveavgift, regler om fordeling og sørge for registrering og dokumentasjon for innholdet i dødsboet.  

Flere og flere velger derfor å engasjere advokat til å gjennomføre denne jobben. Kostnadene tas da fra selve dødsboet og blir dermed fordelt på arvingene. For mange er det viktig at bobehandlingen blir gjort ”riktig”, og man unngår å havne i konflikt med nære familiemedlemmer.

 

Det koster ingenting å spørre
eller få avklart om du har en sak.

» Send oss en e-post eller ring 40 20 04 74